Tur til Atebubu og Dukusen

Torsdag og fredag (31.1-1.2) tok me ein ny tur til Atebubu og Dukusen. Lang kjøretur frå Accra til Atebubu, ca 7,5 timar. Der traff me dei som var viktige å treffa i forhold til plantasjeoppstart. Mest interessant i så fall var besøk i landsbyen som er utgangspunkt. Her var folk interesserte i å høyra kva me skulle til med, og som elles hadde dei lyst til å bli fotograferte.

I løpet av samtalen under treet kom det fram at dei skulda landeigaren 10 GHc av årsleiga for området dei disponerer. Dette svarer til om lag 55 NOK. Då eg forstod kva det gjekk i, drog eg opp ein 10 GHc seddel frå lommeboka og gav til ledaren i landsbyen, slik at han kunne betala eigaren, som var til stades. Det blei stor jubel og mange kom og takka meg i handa. Ufatteleg å sjå og oppleva slik fattigdom. Men folk såg ut til å ha godt humør og såg fram til arbeid.


I Dukusen fann me fram til område å starta rydding for såing, og me fekk også tid til å treffa paramount chief, Nana Kwame Akuoko Sarpong, far til Ama. Han var veldig glad for pengane som var komne til no. Dei hadde blitt brukt til å utbetra gatelys i Agogo og til eit gjerde rundt eit viktig bygg.


Dette er ei kakaofrukt me fann på ein plantasje ikkje langt frå Agogo.







Nå har me folk som skal setja i gang med rydding, slik at i løpet av relativt kort tid må me sprøyta og begynna å så. I vekene framover kjem eg nok til å vera meir eller mindre på farten.


Bushfire er den normale måten å starta landrydding på her i Ghana. Det brenn over alt, og ingen ser ut til å sjå etter. Når området er avsvidd, går ein inn med cutler (machete) og hakke, ev også motorsag, ryddar og brenn endå meir, og så kan planting ta til.



Eit døme på utnytting av lastekapasitet. Mange bilar er dessverre i nokså dårleg stand, men dei kjem seg fram, stort sett.